Tenk deg mulighetene... Imagine the possibilities...

For English version, please see below.

Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert fint ! Dette Pippi-sitatet er utgangspunktet for vår nye blogg, som vi håper kan inspirere og stimulere til kreativ aktivitet i kunst- og håndverkstimene og i andre skolefag, så vel som på fritiden. 

Vi som lager denne bloggen er to lærere i grunnskolen, og vi skriver dette året lærebok i kunst og håndverk. Siden sommeren har vi boltret oss i gode ideer og mottatt mailer i bøtter og spann, som alle har inneholdt fyrverkeri av entusiasme og glede. Vi har hatt kontakt med mennesker som finner opp, eksperimenterer, tar sjanser og bryter noen regler, men som tør å gjøre feil ! Det er mennesker som bruker dag og natt til å sette sine ideer ut i live. Hva er det som driver dem? Glede ser ut til å være et fellestrekk; gleden over det å kunne skape og det  å kunne få utfolde seg, i tillegg til en høy Pippi-faktor! 

Creativ flow heter siden vår og grunnen til det er at dersom noe er gøy og en får det til - så vil dette gi en smitteeffekt til andre ting i livet, det være seg andre fag i skolen eller fritiden.

Vi har vært i  London og Newcastle for å møte professor Anne Bamford, som har satt fokus på skapertrang, kreativitet og overføringsverdien av dette til andre fag i skolen. Vi fikk se nærmere på det landsdekkende programmet Creative Partnership, som hun er leder for. Det kan du lese om nedenfor eller ved å velge kategori "Til London for å lære mer" i menyen til høyre.

Under kategorien "Hvorfor er kreativitet viktig?" vil vi skrive om svar på dette spørsmålet, hva fagpersoner har sagt om dette, og om våre egne erfaringer på området.

Det å være skapende er å være vågal som Pippi: "Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert fint!". Vi håper bloggen vår vil være til glede.




 Illustrasjon:Janne Lepperød

Imagine the possibilities...

«I have never tried this before, so I am sure I will make it just fine!». Pippi Longstocking

 

This quote is the starting point for our blogg, and we hope it will inspire you to creative activity in the Arts and Crafts teaching and teaching of other subjects, as well as in other arenas of life.

 

We, the bloggers, are two teachers from Norway, who also have written books for the teaching of Arts and Crafts in Norway. During the book writing period last autumn (2010) we came in touch with so many fantastic artists and designers, who create, experiment, take chances, brake some rules and allow themselves to make mistakes in their creative processes. These are artists, who uses nights and days to give life to their ideas. What is their motivation? As we see it, they are all driven by pure joy for the opportunity to express themselves through creative work. And they all seem to have Pippi's way of thinking when approaching a challenge.

 

Our blogg is called Creative Flow, just to remind everyone about the fact that if you have fun and succeed in what you do in one arena, it will have a flow-over effect to other arenas in your life, as well.

We have been in London and Newcastle to meet professor Anne Bamford, who has focused on the importance of creativity and creative learning in teaching, based on what she discovered in her worldwide research on the subject. We got the opportunity to look closer into a school programme in England, called «Creative Partnership (CP), where she is the leader. You can read more about this by choosing the category «Til London for å lære mer» in the menu on the right side of our blogg.

 

To be creative is to be daring, like Pippi: «I have never tried this before, so I am sure I will make it just fine!». We hope this blogg can give you inspiration and joy.

 

23.11.2010 @ 22:32 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Tenk deg mulighetene...

Skriften på veggen - om det å kommunisere

"We have invented nothing",

bemerket Picasso dystert, etter et besøk i Lascaux i 1940. Han var der får å se steinaldermenneskets kunst på veggen.

 

Anbefaler nettsiden:

http://www.pasthorizonspr.com/index.php/archives/03/2012/the-writing-on-the-wall-symbols-from-the-palaeolithic

 

18.08.2012 @ 10:04 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Blogg

I communicate, therefore I am



Talk to Me - Snakk til meg

Utstillingen Talk to Me ved The Museum of Modern Art (MoMA) i New York fokuserer på objekt som skaper en direkte involvering med brukeren.

Les mer:

http://www.moma.org/interactives/exhibitions/2011/talktome/

 http://www.aho.no/no/AHO/Aktuelt/Nyheter/2011/Touch-besokjer-MoMA/

03.12.2011 @ 18:39 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Formidling av kunst

LESEPLIKT OG ARBEIDSOPPGAVER I KUNST OG HÅNDVERKSFAGET

Med dette ønsker vi å sette fokus på leseplikten og hvilke krav som vi i vår hverdag møter av arbeidsoppgaver.

 

Vi har begge jobbet som lærere i grunnskolen i mange år. I løpet av disse årene har kravene til fagets innhold endret seg mye. Kunnskapsløftet har gitt faget et langt bredere innhold og arkitektur, kunsthistorie, design, videofilming, redigering, digital bildebehandling og grafisk formgiving står nå sentralt. Kravene innenfor digital kompetanse er spennende, men tidkrevende ettersom det er rask utvikling innen for fagdisiplinen. I tillegg medfører jobbing med digital film og foto mye teknisk arbeid med installering av programvare, oppdatering, anskaffelse og vedlikehold av utstyr og maskiner, sette seg inn i hvordan produktene virker, samt prøve og løse alle digitale problemer som oppstår underveis.

Fokus i kunst og håndverkstimene er kvalitet og kompetanse og et sentralt punkt er vurderingspraksis og dens betydning for elevenes læringsresultater. Vi vet at god vurderingspraksis fremmer læring og jobber mye for å kunne gi konkrete eksempler på hvordan kompetansemålene kan brytes ned.

I tillegg til at vi har oppgaver knyttet til alle kompetansemålene i kunst og håndverk, er det også nødvendig for oss å se på emnet teknologi og design, som er et flerfaglig emne der naturfag, matematikk og kunst og håndverk skal samarbeide. Vi jobber også for å fremme tverrfaglig undervisning ettersom kunnskapsløftet gir mange gode og spennende åpninger til dette.

 Den høye leseplikten er en sak for ledelsen, ettersom fagforeningen informerte oss om at leseplikten ikke kan endres, men at rektor står fritt til å disponere den timepotten hun har fått fra kommunen og på den måten har en reell mulighet til å sette ned leseplikten. 

Ved kontakt med fagforeningen informerte hovedtillitsvalgt oss om at Leseplikten for kunst og håndverk er nå 25 timer/uken i ungdomskolen, norsk 21,2 t/u, engelsk samt mat og helse 22,3 t/u, og øvrige fag har 23,3 t/u.

Kroppsøving er det eneste faget som har like mange timer som kunst og håndverk.

Vi underviser 2,7 timer mer per uke enn mat og helse, og 1,7 timer mer enn andre fag. Vi mener det er naturlig å sammenligne oss mat og helse, og at fagene bør ha samme leseplikt. Hvis vi ser på utviklingen i mat og helse og K&H ser vi at begge fag er blitt mer teoretiske enn de var. Mat og helse har også fått for eksempel rengjøring inn i sine planer. Men vi kan ikke se at faget har hatt endringer på lik linje som i K&H. Til sammenligning er det i de andre nordiske landene lik leseplikt i alle fag.

Våre målsettinger er å ha inspirerende kunst og håndverkstimer som kan føre til bevisstgjøring, kreativitet og skapertrang.

Vi ber dere om å lese følgende artikler om leseplikten:

Styremedlem Eivind Moe, Form nr 21 2010:

http://www.kunstogdesign.no/form110/arbeidstids_avtale.html

Artikkel fra Fagrådet for Design og Håndverk ved Sissel Dypedokk, 2009:

http://www.kunstogdesign.no/form309/organisering.html

Intervju med Knut Myhrer, hovedverneombud i Oslo, Form nr 4, 2008

http://www.kunstogdesign.no/form408/intervju_k_myhrer.html

Styremedlem Eivind Moe, Form nr 4, 2006:

http://www.kunstogdesign.no/form406/eivind_moe.html

Styremedlem Eivind Moe, Form nr 2, 2006:

http://www.kunstogdesign.no/form206/leseplikt.html

 

 

 

02.02.2011 @ 22:42 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Blogg

Film og animasjon

Vi hadde igjen gleden av  å ha Sandnes media på skolen vår. De har laget filmer med elevene og har en glimrende måte å fortelle elevene hvordan de skal jobbe med film.  

I kurset Film og Animasjon får elevene møte en filmskaper, lage manus og animasjonsfigurer, prøve seg som animatører og delta på sin egen filmpremiere.

Det er tre grunner til at jeg som lærer anbefaler animasjonskurset til Sandnes media

1. De er faglig dyktige og det er godt forankret i læreplanen.

2. De inspirerer elevene til det arbeidet de skal gjøre

3. Dette er ikke bare en happening der de kommer til skolen og gjør et stunt og forsvinner ut igjen, men de lar elevene selv være skapende i sin prosess.

 

02.02.2011 @ 22:23 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Debatt

En god idé for å formidle fakta om sjøfugl på en morsom måte.

Tuva Synnevåg har laget en liten film for å formidle fakta om sjøfugl på en morsom måte. Filmen laget hun i forbindelse med en konkurranseutlysning fra Norsk Sjøfuglsenter i Austvoll, Sogn og Fjordane. Det er foreldrene hennes som har stemmene.

skarv og ærfugl from Tuva Synnevaag on Vimeo.

Takk til Tuva som lar oss bruke denne videoen. Tuva Synnevåg (f.1980) er utdannet animatør ved høgskolen i Volda.

17.01.2011 @ 22:19 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Gode ideer

Foredrag om kunst og håndverk

ALVORLIG skapt billedlig TALT

Fredag 23.april, kl.09.30

Dette foredraget av Janne Lepperød og Trude Kallestad handler om elevenes egne kunstneriske uttrykk og utfordringer rundt hvordan man kan formidle kunstneriske uttrykk til elevene. I foredraget bruker de konkrete eksempler med praktiske elevoppgaver.

Janne Lepperød er lærebokforfatter og adjunkt ved Teigar Ungdomsskole i Nøtterøy. Hun skolens kunst- og kulturuke i flere år. Trude Kallestad er også lærebokforfatter, i tillegg til adjunkt ved Indre Arna skule i Bergen. De to har drevet maleskole for barn sammen i 6 år.



http://www.musikkiskolen.no/prosjekter/konferanse-skapende-laering-2010/programomtale.html

 


Inspirasjon til for- og etterarbeid i forhold til Dks

Ved bl.a. adjunkt 

Janne Lepperød og Trude Kallestad

http://www.vfk.no/~/media/EE0E8F7AD04A42A58E30903438484EB3.ashx

 

10.01.2011 @ 23:08 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Foredrag

Skrevet om bøkene våre











10.01.2011 @ 22:47 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Skrevet om bøkene

Kunst-og håndverkstimen 1.- 4. trinn og 5.-7. trinn

 Tittel: Kunst-og håndverkstimen 1.-4. trinn  Forfatter: Janne Lepperød og Trude Kallestad



  Lærerveiledning kan bestilles i tillegg.

I kunnskapsløftet er det fire hovedemner som står sentralt i Kunst- og håndverksfaget.
Det er Visuell Kommunikasjon, Arkitektur, Design og Kunst.

  

Dette er en av to bøker som er en idébank med 16 spennende temaer ferdige til bruk!

 

Hvert tema har den samme pedagogiske strukturen:

En egen begrunnelse og henvisning til hovedmål og delmål i Kunnskapsløftet,
konkrete mål for oppgavene, anbefalt årstrinn, anbefalt tid, utstyrsliste.

 

  • Visuell kommunikasjon: Om å fotografere, tegne, trykke og male.
  • Kunst: Om kunst, kunstnere, arkitekter, og designere.

  
I kunnskapsløftet er det fire hovedemner som står sentralt i Kunst- og håndverksfaget. Det er Visuell Kommunikasjon, Arkitektur, Design og Kunst.
Disse fire hovedemnene møter elevene gjennom en reise i eventyr, rim og regler. De får lære hvordan de, gjennom ulike teknikker, kan uttrykke det
de opplever og skape egne mesterverk. Elevene blir underveis i boka inspirert av forskjellige kunstnere, arkitekter og designere. Alle de 15 kapitlene
er bygd opp over samme pedagogiske tankegang, slik at elevene vil kjenne seg igjen.

Innhold:

  • Kunst- og håndverkstimen er en idébank med 15 spennende kapitler.
  • Fem kapitler med utgangspunkt i Arkitektur og Kunst.
  • Fem kapitler med utgangspunkt i Visuell kommunikasjon og Kunst.
  • Fem kapitler med utgangspunkt i Design og Kunst.
  • Alle kapitelene starter med et eventyr, dikt eller regle.
  • Alle kapitlene avslutter med en kunstner, designer eller arkitekt
  • Elevene arbeider med ulike teknikker.
  • Hvert kapittel utgjør et konkret undervisningsopplegg.
  • Kapitlene kan brukes i tilknytning til andre fag og temaer.

 



  Tittel: Kunst- og håndverkstimen 5.-7.trinn, bok 1

I kunnskapsløftet er det fire hovedemner som står sentralt i Kunst- og håndverksfaget.
Det er Visuell Kommunikasjon, Arkitektur, Design og Kunst.

Dette er en av to bøker som er en idébank med 16 spennende temaer ferdige til bruk!

 

Hvert tema har den samme pedagogiske strukturen:

En egen begrunnelse og henvisning til hovedmål og delmål i Kunnskapsløftet,
konkrete mål for oppgavene, anbefalt årstrinn, anbefalt tid, utstyrsliste.

    • Arkitektur: Om kjente arkitekter, ulike bygninger og om å tegne og bygge egne hus.
    • Design: Fra en god idé til virkelighet.

   Tittel: Kunst- og håndverkstimen 5.-7.trinn, bok 2

 

  

 

I kunnskapsløftet er det fire hovedemner som står sentralt i Kunst- og håndverksfaget.
Det er Visuell Kommunikasjon, Arkitektur, Design og Kunst.

  

Dette er en av to bøker som er en idébank med 16 spennende temaer ferdige til bruk!

 

Hvert tema har den samme pedagogiske strukturen:

En egen begrunnelse og henvisning til hovedmål og delmål i Kunnskapsløftet,
konkrete mål for oppgavene, anbefalt årstrinn, anbefalt tid, utstyrsliste.

 

  • Visuell kommunikasjon: Om å fotografere, tegne, trykke og male.
  • Kunst: Om kunst, kunstnere, arkitekter, og designere.

    Bøkene kan du bestille her:



    http://www.lmf.no/

10.01.2011 @ 22:09 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Bøker

BERGENS TIDENDE debatt LØRDAG 18. DESEMBER 2010




En mer leselig versjon her:

-og ingen stod igjen og hang.

 

Av Trude Kallestad og Janne Lepperød, lærere i grunnskolen og forfattere av lærebøker i kunst og håndverk

Praktisk estetiske fag øker elevenes læreevne og skolen blir mer virkelighetsnær og interessant for elevene. På Mortimer Community College i Newcastle fikk vi innblikk i ungdomsskolen, som har snudd en negativ trend med dårlige skoleresultater, manglende motivasjon og skulking. De har maktet å skape en skole der elevene blir godt rustet til å møte høye krav i fremtiden

Vet du hvordan verden vil se ut om 60 år? Vet du hva som vil kreves av våre barn i fremtiden og hvilke kunnskaper som gjør dem i stand til å takle endringer? Overraskende mange vil nok svare ja, ettersom fag som måles internasjonalt og nasjonalt har ført til en enorm fokusering på teoretiske fag i skolen. Resultatet av dette fokuset vises kan hende best i det store frafallet i videregående skole. Teoritrøtt ungdom har sin egen måte å si ifra på.

 

Selv om PISA- undersøkelsene viser at pilene peker oppover innen alle de tre fagområdene lesing, naturfag og matematikk, er det fortsatt store forskjeller i norsk skole. Forsker ved NOVA, Anders Bakken viser i en rapport at elevenes skoleresultater blant annet påvirkes av foreldrenes utdanning. Barn av akademisk utdannede foreldre gjør det bedre og denne forskjellen har ikke blitt mindre de siste årene. Skolens mål har vært å utlikne disse forskjellene, men til nå har den ikke klart det. Bakken mener at årsaken til resultatgapet ikke ligger i manglende leksehjelp, men at barn av akademisk utdannede foreldre føler seg mer hjemme på skolen. Så hvordan gjør vi skolen til et sted der langt flere kan føle seg hjemme?

 

Vi besøkte Mortimer Community College i Newcastle, England. Ungdomsskolen ligger i et område med lave inntekter og høy arbeidsløshet. Skolens ansatte så at en relativt stor gruppe av elevene kom til skolen med lav selvfølelse og lite motivasjon, og skulking var et problem. Rektor og ansatte bestemte seg for å gjøre noe for å møte dette, og valgte kunst, kultur og idrett som sine spesialfelt. For 3 år siden inngikk de et samarbeid med Creative Partnership, et offentlig drevet program, som hjalp dem med å bygge opp kompetanse i alle fag med fokus på kreativ læring. «Creative Partnership» organiserte og la til rette for samarbeid mellom skolens ansatte, kunstnere og elever. Læringsmål, varig kompetanse og utvikling av teknikk var sentrale punkt, og sammen har de utarbeidet en rekke undervisningsprosjekter ut fra skolens behov. Målet var å gjøre en positiv endring, og resultatene har ikke latt vente på seg. Motiverte elever med tro på egne evner, samt stadige bedre resultater på de nasjonale prøvene taler sitt tydelige språk. For Creative Partnership er et prosjekt vellykket først når alle parter sitter igjen med kunnskaper og erfaringer som de kan ta med seg videre i sitt lærende liv.  

 

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kulturnasjon. Kunst og kultur skal inn i alle deler av samfunnslivet, og innen 2014 skal en prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle barn i skolen en mulighet til å motta kulturelle opplevelser, men fremdeles mangler det systematiske bindeledd mellom skolen og kunstnernes fagkompetanse, som sikrer at alle parter har eierforhold til prosjektet. Ingvild Digranes, uttalte i sin doktoravhandlig om DKS at kunstnere har større makt enn lærerne når det gjelder innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken, og hun mener at styrken til hele prosjektet burde vært et likeverdig samarbeid, slik det opprinnelig skulle være.

Dersom regjeringen skal kunne nå sitt mål om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon, er det viktig at kunst og håndverksfaget styrkes, ikke bare gjennom DKS sine kunstopplevelser, men gjennom et økt fokus på de grunnleggende ferdigheter. De praktiske fagene må vektlegges på linje med de teoretiske. Våren 2011 legger kunnskapsministeren frem en stortingsmelding om ungdomstrinnet, som blant annet vil ta for seg hvordan ungdomstrinnet kan bli mer praktisk og virkelighetsnært og gi mestring og trivsel for elevene. Forskning viser at satsing på kunstfag i skolen ikke bare har positive ringvirknin­ger i alle fag (Bamfords wowfaktor), men det fører også til at færre blir avhengige av offentlige ytelser og til at flere får en bedre tilværelse senere i livet, skriver styreleder i Kunst og design i skolen, Eivind Moe, som ønsker en praktisk eksamen i kunst og håndverk. Vi slutter oss til dette.

  
Norske skole har verdens beste utgangspunkt for å la 2010-tallet bli tiåret der vi fortsetter å skåre godt på PISA undersøkelsene, og utdanner elevene til å møte de utfordringene fremtiden gir. Vi må gi elevene verktøy og grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å takle endringer, verktøy som gir dem evnen til å komme opp med gode ideer og løsninger. Verktøy som gjør dem i stand til å tro på egne evner og takle fremtiden.

 

Vil du lese mer om Creative Partnership kan du gå inn på kategorien vår: Til London for å lære mer.

 



20.12.2010 @ 22:17 Permalink Kommentarer (2) Trackbacks (0) Blogg

Lettfordøyelig eye-candy vil alltid være fristende

Jeg kom over dette  foredraget som ble holdt på åpningne av IKT senteret i Tromsø, og selv om det er lenge sinden åpningen var, så er foredraget god lesing.  IKT i skolen  paradokser og poenger  ved professor Espen Andersen, Handelshøyskolen BI. Jeg valgt ut noen av punktene som jeg fant spennende ut fra min jobb som lærer og siterer de her:

IKT-bruk i skolen bør legges på elevenes nivå, ikke på lærernes. Hvilket vil si at den bør være uredd, kreativ, utforskende, og ikke bundet til hvordan vi har gjort ting før. Bredt konsumert teknologi går gjennom tre faser: Substitusjon (vi bruker teknologien til å automatisere det vi gjorde før), ekspansjon (teknologien spres til mange områder) og til slutt innovasjon (eller strukturering) der teknologien brukes til å gjøre ting vi ikke kunne gjøre før. Bruk av IKT i vanlig skole er i fase to hva gjelder tilgjengelighet og fase en hva gjelder bruk.

IKT er ikke ny teknologi, og dagens løsninger er ikke avanserte. Jeg sendte min første internasjonale e-post i september 1985, samme år som BI innførte e-post med kalenderfunksjon for alle ansatte. Det er 25 år siden. PC, Internett og mobiltelefoner er ikke ny teknologi, noe elevene vet (for en ungdomsskoleelev i dag har Internett alltid eksistert.) Teknologi er ikke morsomt når det ikke lenger er nytt, og bør derfor ikke fremstilles som verken nytt eller morsomt (det verste jeg vet er lærere som sier "vi skal ikke gjøre dette kjedelig, med bøker og sånn") og derved implisere at det å jobbe med PC er en belønning i seg selv. IKT i skolen handler om innhold, tilgang, og bruksmuligheter. Teknologien er der, den.

Ikke gi teknologien skylden for dårlig pedagogikk. Hvis elevene surfer i stedet for å høre på deg som lærer, har du ikke et teknologisk problem, skriver han i punkt 7, og jeg lo litt da jeg leste det. Joda han har et poeng, men det er da også alt. I skolen skal vi lære elevene mange forskjellige oppgaver og ikke alle oppgavene er laget for fart og spenning. Det vil alltid være elever som surfer på nettet dersom det er mulig. Lettfordøyelig eye-candy vil alltid være fristende, særlig når det er et tastetrykk unna. Eye- candy vil alltid være mer fristende enn foreksempel touchmetode og grammatikk.  

Vi har en spennende jobb å gjøre i skolen med tanke på bruk av IKT, metodikk og pedagogikk.

Les hele innlegget til Espen Andersen her:

http://www.espen.com/norskblogg/archives/2010/01/ikt_i_skolen_paradokser_og_poenger.html

Og denne filmen viser et spennende IKT prosjekt der elevene viser et godt samarbeid, konkurrerer med andre elever og viser en enorm entusiasme for læringen. 

Senter for IKT i utdanningen - Rom for læring from Howie Arnstad on Vimeo.

18.12.2010 @ 13:46 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Debatt

Den nye generasjonen søker på YouTube før de prøver Google, og e-post er noe faren din sender.

Fremtiden starter nå



Senter for IKT i utdanningen - Fremtiden starter nå from Howie Arnstad on Vimeo.

- Den nye generasjonen søker på YouTube før de prøver Google, og e-post er noe faren din sender. Det er en generasjon nærmest mettet på teknologi. Hvis vi skal lykkes med å engasjere dem i læring, må vi holde følge! Lek er en vidunderlig del av den kognitive prosessen, sier professor Stephen Heppell.

16.12.2010 @ 11:08 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Tenk deg mulighetene...

...og ingen stod igjen og hang.

 

Av Trude Kallestad og Janne Lepperød, lærere i grunnskolen og forfattere av lærebøker i kunst og håndverk

Praktisk estetiske fag øker elevenes læreevne og skolen blir mer virkelighetsnær og interessant for elevene. På Mortimer Community College i Newcastle fikk vi innblikk i ungdomsskolen, som har snudd en negativ trend med dårlige skoleresultater, manglende motivasjon og skulking. De har maktet å skape en skole der elevene blir godt rustet til å møte høye krav i fremtiden

Vet du hvordan verden vil se ut om 60 år? Vet du hva som vil kreves av våre barn i fremtiden og hvilke kunnskaper som gjør dem i stand til å takle endringer? Overraskende mange vil nok svare ja, ettersom fag som måles internasjonalt og nasjonalt har ført til en enorm fokusering på teoretiske fag i skolen. Resultatet av dette fokuset vises kan hende best i det store frafallet i videregående skole. Teoritrøtt ungdom har sin egen måte å si ifra på.

 

Selv om PISA- undersøkelsene viser at pilene peker oppover innen alle de tre fagområdene lesing, naturfag og matematikk, er det fortsatt store forskjeller i norsk skole. Forsker ved NOVA, Anders Bakken viser i en rapport at elevenes skoleresultater blant annet påvirkes av foreldrenes utdanning. Barn av akademisk utdannede foreldre gjør det bedre og denne forskjellen har ikke blitt mindre de siste årene. Skolens mål har vært å utlikne disse forskjellene, men til nå har den ikke klart det. Bakken mener at årsaken til resultatgapet ikke ligger i manglende leksehjelp, men at barn av akademisk utdannede foreldre føler seg mer hjemme på skolen. Så hvordan gjør vi skolen til et sted der langt flere kan føle seg hjemme?

 

Vi besøkte Mortimer Community College i Newcastle, England. Ungdomsskolen ligger i et område med lave inntekter og høy arbeidsløshet. Skolens ansatte så at en relativt stor gruppe av elevene kom til skolen med lav selvfølelse og lite motivasjon, og skulking var et problem. Rektor og ansatte bestemte seg for å gjøre noe for å møte dette, og valgte kunst, kultur og idrett som sine spesialfelt. For 3 år siden inngikk de et samarbeid med Creative Partnership, et offentlig drevet program, som hjalp dem med å bygge opp kompetanse i alle fag med fokus på kreativ læring. «Creative Partnership» organiserte og la til rette for samarbeid mellom skolens ansatte, kunstnere og elever. Læringsmål, varig kompetanse og utvikling av teknikk var sentrale punkt, og sammen har de utarbeidet en rekke undervisningsprosjekter ut fra skolens behov. Målet var å gjøre en positiv endring, og resultatene har ikke latt vente på seg. Motiverte elever med tro på egne evner, samt stadige bedre resultater på de nasjonale prøvene taler sitt tydelige språk. For Creative Partnership er et prosjekt vellykket først når alle parter sitter igjen med kunnskaper og erfaringer som de kan ta med seg videre i sitt lærende liv. 

 

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kulturnasjon. Kunst og kultur skal inn i alle deler av samfunnslivet, og innen 2014 skal en prosent av statsbudsjettet gå til kulturformål. Den kulturelle skolesekken (DKS) gir alle barn i skolen en mulighet til å motta kulturelle opplevelser, men fremdeles mangler det systematiske bindeledd mellom skolen og kunstnernes fagkompetanse, som sikrer at alle parter har eierforhold til prosjektet. Ingvild Digranes, uttalte i sin doktoravhandlig om DKS at kunstnere har større makt enn lærerne når det gjelder innhold og kvalitet i Den kulturelle skolesekken, og hun mener at styrken til hele prosjektet burde vært et likeverdig samarbeid, slik det opprinnelig skulle være.

 

Dersom regjeringen skal kunne nå sitt mål om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon, er det viktig at kunst og håndverksfaget styrkes, ikke bare gjennom DKS sine kunstopplevelser, men gjennom et økt fokus på de grunnleggende ferdigheter. De praktiske fagene må vektlegges på linje med de teoretiske. Våren 2011 legger kunnskapsministeren frem en stortingsmelding om ungdomstrinnet, som blant annet vil ta for seg hvordan ungdomstrinnet kan bli mer praktisk og virkelighetsnært og gi mestring og trivsel for elevene. Forskning viser at satsing på kunstfag i skolen ikke bare har positive ringvirknin­ger i alle fag (Bamfords wowfaktor), men det fører også til at færre blir avhengige av offentlige ytelser og til at flere får en bedre tilværelse senere i livet, skriver styreleder i Kunst og design i skolen, Eivind Moe, som ønsker en praktisk eksamen i kunst og håndverk. Vi slutter oss til dette.


Norske skole har verdens beste utgangspunkt for å la 2010-tallet bli tiåret der vi fortsetter å skåre godt på PISA undersøkelsene, og utdanner elevene til å møte de utfordringene fremtiden gir. Vi må gi elevene verktøy og grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å takle endringer, verktøy som gir dem evnen til å komme opp med gode ideer og løsninger. Verktøy som gjør dem i stand til å tro på egne evner og takle fremtiden.

 

 

09.12.2010 @ 20:00 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Debatt

Matematikk og kunst og håndverk

Byggeplassen

Vinneren er... Nummer 44!
Jubelen sto i taket da vinneren av Gullhammeren ble ropt opp i aulaen på Teigar ungdomsskole. Vilde Sjømæling Snekkestad, Thomas Skrautvol, Mustafa Mohammed og Haakon Waag Larsen i klasse 10A gikk helt til topps i skoleprosjektet «Byggeplassen» med sitt treetasjes funkisbygg.



Byggeplassen»-prosjektet var teori og praksis på en gang. Etter startskuddet jobbet alle elevene på skolen med plantegninger, målestokker, utsmykning, snekring og saging, altså både matematikk og kunst og håndverk i ett.
De unge byggmakerne kunne velge stilart selv, og det manglet ikke på kreative løsninger. Solcellepaneler, parasollterrasser og skinnende lysekroner var bare noe av det som åpenbarte seg da de over 60 byggverkene ble avduket. Se filmen:

http://tb.no/kultur/byggmesterne-1.1480286

Dette er bare ett av de 63 husene som ble laget. Det var en fantastisk opplevelse å se så mange engasjerte elever.Fredag ettermiddag måtte vi faktisk «kaste» ut elever som var her og jobbet lenge etter at skoledagen var over. Det tror jeg aldri har skjedd før.

09.12.2010 @ 19:55 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Gode ideer

Making a positive difference

Emma Horsman er leder for Creative Partnership (CP) i det tredje området av Newcastle som vi besøkte, og vi møtte henne på Customs House, et levende kultursenter, hvor hun hadde sitt kontor.

Hun fortalte oss om  ulike programmene CP hadde som tilbud, og som skolene kunne søke på. "Change school" er et tre-årig program, hvor skolene inngår et samarbeid med kunstnere og veiledere, med et mål om å få til endring til det bedre på skolen. Det er skolen selv som, gjennom egen vurdering, ser hvor behovet for endring ligger. Det kan være utfordringer som for eksempel skulking, dårlig adferd, ønske om bedre resultater karaktermessig, eller en kombinasjon av flere.  "Inquiry School" er et ett-årig samarbeid med veiledere og kunstnere, for å få et større fokus på kreativ læring og å løfte undervisningen på skolen. CP har også knyttet til seg "Schools of Creativity", som er skoler som står i særklasse når det gjelder å tenke kreativ læring i alle aspekt av skoledriften. Lærere ved disse skolene fungerer også som mentorer for andre skoler som er i endringsprosessen.



Emma Horsman tok oss med til Mortimer Community College (ungdomstrinnet), som var i sitt tredje og siste år i samarbeidet med CP. Vi ble mottatt av Assistant Head Teacher Jonathan Heath, som hadde som hovedoppgave å følge opp at  kreative læring stod i fokus på alle felt på skolen. Han hadde lagt opp et program for oss, der vi fikk møte menneskene og se skolen på en vanlig skoledag.





Rektor på skolen, Mrs Claire Mullane,  tok seg tid til å prate med oss, og hun forklarte for oss at alle skoler i England nå spesialiserte seg på et felt. Mortimer Community College hadde like godt valgt to, Arts and Sport, altså kunst og kulturfag og idrett. Dette var utgangspunktet for alt de gjorde på skolen. Hun fortalte også at skolens samarbeid med CP hadde gjort det mulig for dem å for alvor ha kreativ læring høyt oppe på agendaen og de erfarte hvordan elevene brukte dette i alle aspekter av livet.  "Kreativetet er kjernen i alt vi gjør", sa hun.

Rektor, sammen med Jonathan Heath, beskrev området skolen lå i som preget av fattigdom, og de mottok mange elever med lav selvfølelse. De bruker sine spesialfelt innen kunst/kulturfag og idrett, sammen med kreativ læring til å bygge selvbilde og selvtillit hos elevene, og resultatene har ikke latt vente på seg.  

 

Vi fikk møte elever, som var spesielt utvalgte som ledere for ulike fagfelt, som for eksempel idrett, dans eller musikk. Fra venstre: Darren Burbidge, Gurjot Kaur, Jack Cook  og Jossph Eltringham.

Jonathan Heath tok oss med rundt på skolen, der vi fikk møte lærere og elever, som fortalte om sine konkrete erfaringer, der de hadde hatt samarbeid med kunstnere i et undervisningsprosjekt. Felles for dem alle var at de i forkant av prosjektet hadde hatt et planleggingsmøte, der lærer, kunstner og elevrepresentanter deltok. Så kunne kunstneren komme opp med ideer for hvordan prosjektet kunne gjennomføres.

Det hører også med til historien at lærere og kunstnere fikk tilbud om kurs i kreativt lederskap av dyktige veiledere.

Lynne Jobling, lærer, fortalte om et undervisningsopplegg om slaveriets historie, der innøving av slavesanger, tekstskriving, afrikanske trommer og afrikansk maleteknikk  gikk inn i prosjektet.

Rachel Clark og Courtney Peel, to elever - fortalte om da klassen laget film som fortalte hva navnene på de fire avdelingene på skolen betydde. Navnene var hentet fra greske gudefortellinger. De lagde animasjonsfilm/film sammen med en fotograf. Disse blir nå vist til alle nye elever når de kommer til skolen. De gav uttrykk for at de likte å få delta aktivt i undervisninger, de følte seg betydningsfulle når læreren la opp til interaktive timer. Fotografen som ledet prosjektet kom ikkje med en ferdig oppskrift, men stilte spørsmål, som fekk elevene til å bruke egne ideer og kunnskaper.

På skolens mediatek fikk vi se hvordan elvene jobbet med kunst og håndverk i film, foto og med keramikk. Skolen hadde en fantastisk maskinpark og alle elevene hadde tilgang på pc med photoshop. Ingen skap var låst eller lukket for som en av lærerene sa: låste skap stenger bare for de ærlige, tyvene kommer seg inn uansett. Skolen hadde ikke problem med at kameraer, videoer forsvant.



I det samme åpne rommet var keramikkavdelingen, og elevene jobbet konsentrert med oppgavene sine. Det var imponerende hvor konstentrert og stille det var, samtidig som stemningen var lett og latteren satt løst.


Så hva er framtidsplanene for skolen? Det er å ta kreativiteten et skritt videre,  inn i samarbeidet hjem - skole. Det gjenstod en god del arbeide der, og de så en del utfordringer å ta tak i på det feltet framover.

Når prosjektet er endt - vil det kreative fokuset så vedvare? spurte vi.  I følge Jonathan Heath er svaret  ja, de får en del ekstra midler til sine spesialfelter, men - de har sett alle fordelene og de gode resultatene som de har oppnådd, og de er innstilt på å fortsette arbeidet med de midlene de har til rådighet. Etter tre år med stort fokus på kreativ læring er mye på plass, både gjennom rutiner skoler har opparbeidet seg, og gjennom at lærere er kurset og har jobbet på denne måten så lenge at de er trygge og komfortable i undervisningssituasjonen.

Foto: Janne Lepperød

07.12.2010 @ 12:36 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Til London for å lære mer.

Creative Partnership, to dyktige damer og en dinosaur.


Clare går løs på en oppgave der hun skal lage snøkrystaller.

I Newcastle møtte vi Katherine Pearson fra Senter for kreativitet og læring ved Sunderland Universitet. Pearson er leder for Creative Partenership i to av Newcastles regioner. Clare Smith fra Tyne and Wear museum, leder Creative Partnership i to andre regioner.



Pearson og Smith tok oss først med til The Shed; et kommunalt kreativitetssenter. The Shed oppstod som et resultat av at kommunen ønsket å lage et samlingspunkt for skapende kunstnere i startfasen av karrieren. Det var også et ønske om å oppgradere det estetiske bybildet. 35 kunstnere er samlet under samme tak, og mange av disse har et samarbeid med Creative Partnership. Skoler som er med i Creative Partnership får mulighet til å samarbeide med kunstnere for å forbedre sin undervisning. Nøkkelen til suksess er et tett samarbeid i forkant av prosjektet . Lærere og elever er ikke bare observatører av en kunstformidling, men aktive deltagere i et felles samarbeidsprosjekt.



Et prosjekt er vellykket når alle parter sitter igjen med kunnskaper og erfaringer som de kan ta med seg videre i sitt lærende liv. 


Creative Partnership jobber for at det skal være et velfungerende samarbeid mellom elever, kunstnere, museer, lærere og skoleledere. Deres felles mål har vært å hjelpe fram elevene til å bruke egen fantasi og ideer, øke deres selvstendighet og evne til å tenke nytt og annerledes. Dette er kunnskap som vil hjelpe elevene til å nå sine fremtidige mål.



Etter at vi hadde møtt flere av kunstnerne på The Shed og hørt om deres erfaringer i møte med skoler og CP, gikk turen videre til The Great North Museum i Hancoc. Et gedigent dinosaurskjelett var det første vi traff på, og film, lyd og lys satte historien inn i en flott ramme. Umddelbart tenkte vi på filmen: "En natt på museet " og iveren etter å lære ble absolutt trigget. 



Skiltet: "Please touch", var å se mange steder. Museet hadde mange undervisningsprogram som skolene kunne delta på. Programmene var utarbeidet i nært samarbeid med pedagoger, slik at de ble en naturlig del av skolens fagplaner. En fagperson fra museet kom i forkant av besøket til skolen og innvolverte dermed både elever og lærer i den kommende museumsopplevelsen.

 

Et prosjekt er vellykket når alle parter sitter igjen med kunnskaper og erfaringer som de kan ta med seg videre i sitt lærende liv. 

Et vellykket prosjekt fører til varige endringer, gir livserfaringer og innsikt både i en selv og i den verden vi lever i .

Foto: Janne Lepperød

 

03.12.2010 @ 14:47 Permalink Kommentarer (0) Trackbacks (0) Til London for å lære mer.

Les mer i arkivet » August 2012 » Desember 2011 » Mars 2011
hits